Å få barn med en alkoholiker

Mor_far_barn

Da hun var to måneder gravid ble det sendt bekymringsmelding til barnevernet. Ukens gjesteblogger forteller om det å stifte familie med en alkoholiker og møtet med et omfattende hjelpeapparat.

Min historie? Den enkle versjonen er at jeg valgte å få barn med en alkoholiker, men min historie er alt annet enn enkel. Jeg og min lille familie har nådd bunnen flere ganger, men hver gang har vi sammen klart å komme opp igjen. Det er det tøffeste jeg noen gang har opplevd, men nå er vi endelig den familien vi alltid ville være. Endelig er det vi som har kontrollen, ikke alkoholen. Og jeg betaler gledelig min skatt resten av livet for å betale tilbake for all den hjelpen vi har fått. Opp igjennom de vanskelige årene, og også i ettertid skjønner jeg hvor utrolig heldige vi har vært som har hatt et så omfattende og stødig støtteapparat i ryggen.

Første møte med Barnevernet

Jeg husker godt første gangen jeg innså at jeg kom til å bli «meldt til barnevernet». Jeg var omkring to måneder gravid med mitt første barn, faren til barnet lå på intensivavdeling på sykehuset etter en spesielt ille periode med drikking. Jeg ble fortalt av en sosialarbeider at de var pliktig til å melde fra til barnevernet når de opplevde familier med rusproblemer. Jeg ble livredd, selv om jeg ikke hadde gjort noe galt. Jeg hadde ikke tatt narkotika eller drukket, ikke røyka eller snust. Jeg hadde ikke gjort noe for å skade mitt ufødte barn. Bortsett fra å velge en alkoholiker til far for mitt barn.

Alskens vonde assosiasjoner dukker opp når man hører «barnevernet». Mine personlige erfaringer med barnevernet var ikke-eksisterende, men jeg hadde jo lest i media hvor forferdelig dette systemet var. Omsorgsovertakelse, kjøp og salg av barn, profittering av uheldige barnefamilier, fæle sadister som ikke skjønner at det aller beste for barn er deres biologiske foreldre uansett omstendighetene.

Det var fryktelig sårt, og en stor skam. Hva slags foreldre er det som har med barnevernet å gjøre? Ikke sånne som meg i alle fall. Jeg elsket jo det lille livet i magen over alt på jord, og ville aldri i verden gjøre noe for å skade det. Mine egne fordommer ble min egen dom. Heldigvis klarte barnevernet å motbevise alle mine fordommer. Jeg har alltid følt at vi har blitt rettferdig behandlet. De fortalte oss flere ganger at det beste for vår sønn var at hans foreldre hadde det bra, så de ville gjøre det de kunne for at vi skulle få det bra.

Sønnen i fokus

Jeg var helt ærlig om vår situasjon, uansett hvor sårt og skammelig det var å fortelle, og de var åpne og dømte oss ikke på det de ble fortalt. Sammen kunne vi snakke sammen og komme frem til en løsning på eventuelle problemer. Vi hadde ansvarsgruppemøter bestående av barnevernet, psykologer, miljøkontakter, fastlege, saksbehandlere fra nav og ressursteamet for gravide og småbarnsforeldre. Her ble situasjonen siden sist møte avklart, alle fikk tid til å fortelle om deres egne opplevelser, eventuelle nye tiltak ble drøftet og avgjort, og tid for neste ansvarsgruppe ble avtalt. Vi takket ja til omtrent alle hjelpetilbud de la frem for oss, alt for å gjøre starten på vår sønns liv best mulig. Selv om jeg innså viktigheten av å høre på det fagfolkene hadde å si, ble min mening alltid tatt på alvor og tatt med i helhetsvurderingen. Vår sønn var hele tiden midtpunktet, både før og etter han ble født. Sammen med fagfolk fikk vi utredet problemområdene og satt i gang tiltak som både vi og fagfolkene var fornøyd med.

På vårt aller siste møte med barnevernet ble vi fortalt at de ikke hadde noen problemet med å avslutte saken vår. De stolte på at dersom det skulle oppstå nye problematiske situasjoner ville vi selv varsle fordi vi gang på gang hadde vi vist at vi var villige til å være ærlig og å be om hjelp når problemer oppstod.

Englene i systemet

Selv om vi ofte tenderer til å nevne hjelpeapparatet som ”systemet” vil jeg allikevel minne om at til syvende og sist er ”systemet” bygget opp av mennesker med egne liv og personligheter. De viktige øyeblikkene som har gitt meg aller mest har jeg opplevd med de jeg velger å kalle englene; Fastlegen som satt sammen med meg til langt etter endt arbeidsdag for å finne en akuttinstitusjon som kunne ta i mot samboeren min, sosialarbeideren som utvekslet sms med meg sent på kvelden i juleferien sin for å gi meg noen beroligende ord, helsesekretæren som tilbød meg en bit sjokolade og lovord om at sjokolade alltid hjalp mens jeg satt og gråt i venterommet hennes, miljøarbeideren som veiledet meg gjennom pusteteknikker over telefon kl. fire på natta for at panikkanfallet etter skremmende opplevelser skulle slippe taket. Dette er bare noen eksempler på engler som var uendelig viktig for meg i krisesituasjoner. Disse menneskene handlet ut over deres tildelte arbeidsoppgaver og de gjorde det av medmenneskelighet, ikke av plikt. Personlig mener jeg at nøkkelen til god rusomsorg ligger i medmenneskelighet. Alle må føle at de blir tatt på alvor, respektert og at noen bryr seg om dem, både de med rusproblemer og deres pårørende.

I vår har jeg fått æren av å delta på Møteplass for pårørende som har barn med rusavhengige. En arena der pårørende og fagfolk møtes og deler erfaringer. På samme tid som det er givende å kunne være med å forme fagfeltet på mikronivå, er det en god personlig bearbeidelse av hendelser jeg har vært med på. Det er en underlig følelse å kjenne at i ens egne erfaringer ligger det kompetanse som fagfolk kan være interessert i å høre.


Neste Møteplass for pårørende med mindreårige barn er torsdag 15. september.
Tema: Å leve med uvissheten.
Mer informasjon finner du på nettsiden til Lærings- og mestringssenteret, Kompetansesenter rus – Midt-Norge.
Reklamer

En kommentar om “Å få barn med en alkoholiker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s